Beskrivelse av Profetens ﷺ bønn

Beskrivelse av Profetens ﷺ bønn

Den noble lærde Sheikh

Abdul 'Aziz bin Abdillah bin Baz

jeg søker hjelp i Allahs navn, den mest Barmhjertige, den evige Nåderike.

All lovprisning tilhører Allah alene. Måtte Allahs velsignelse og fred være med Hans tjener og sendebud, vår Profet Muhammad, og hans familie, og hans følgesvenner. Videre:

Dette er noen få ord vedrørende beskrivelsen av Profetens ﷺ bønn, som jeg ønsker å formidle til enhver muslim, mann og kvinne, slik at de kan streve etter å følge Profeten ﷺ i dette. For Profeten ﷺ sa: Be slik dere har sett meg be. Med dette følger en klargjøring av Profetens ﷺ bønn til leseren: [1] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (605).

1- Å utføre wudhu på en grundig måte: Dette går ut på å utføre wudhu slik Allah har lovfestet, i tråd med Hans(den Opphøyde) ord: ﴾Å dere som tror! Når dere skal utføre bønnen og ikke er i en tilstand av renhet, så vask deres ansikt og deres hender til og med albuene. Stryk over deres hoder og vask føttene til og med anklene ...﴿ [Al-Ma'idah: 6]. Verset.

Og Profetens ﷺ uttalelse: (Bønnen blir ikke akseptert uten renselse.) [2] Rapportert av Muslim, ved nummeret (224).

Og hans ﷺ uttalelse til den som ba på en feil måte: (Når du ønsker å utføre bønnen, utfør wudhu på en grundig måte.) [3] Rapporert av al-Bukhari, ved nummeret (5782).

2- Den som skal utføre bønnen må vende seg mot Qiblah, altså Ka’bah. Man skal vende seg mot qiblah med hele kroppen, hvor enn man befinner seg. Deretter skal man ha intensjonen i hjertet om den bønnen man skal utføre, enten det er en obligatorisk(fard) bønn eller eller anbefalt (sunnah/nafl) bønn. Man skal ikke uttale intensjonen med tungen, for det å uttale den er ikke lovfestet. Tvert imot er dette en innovasjon (bid’ah), ettersom verken Profeten eller hans følgesvenner uttalte den verbalt. Man bør plassere en sutrah(en barriere) foran seg som man ber mot, dersom man er imam eller en som ber alene. Å vende seg mot qiblah er en betingelse (shart) for bønnen, med unntak av visse tilfeller som er velkjente og forklart i de lærdes bøker.

3- for takbiratul ihram(åpningen av bønnen) sier man : «Allahu Akbar»(takbir), samtidig som man ser på stedet der man skal utføre sujud.

4- Man skal løfte hendene ved takbir helt til de er på høyde med skuldrene eller ørene.

5- Man skal legge hendene over brystet sitt. Den høyre hånden skal settes over den venstre hånden, håndleddet og forarmen. Slik det har blitt fastslått fra Profeten ﷺ.

6- Det er sunnah å lese dua al istiftaah (åpningsbønnen) og den lyder som følgende: Allahumma ba’id bayni wa bayna khatayaya kama ba’adta baynal-mashriqi wal-maghrib. Allahumma naqqini minal-khatayaya kama yunaqqath-thawbul-abyadu minad-danas. Allahumma-ghsil khatayaya bil-ma’i wath-thalji wal-barad (O Allah, skap avstand mellom meg og mine synder, slik Du har skapt avstand mellom øst og vest. O Allah, rens meg for mine synder slik et hvitt plagg blir renset for urenhet. O Allah, vask bort mine synder med vann, snø og hagl.) [4] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (744) og Muslim, ved nummeret (598).

Og hvis han vil, han kan si i stedet: Subhanakal-lahumma wa bihamdika, wa tabarakasmuka, wa ta'ala jadduka, wa la ilaha ghayruka (Å Allah, Du er Opphøyd(fri fra enhver mangel), og all lovprisning tilhører Deg, og velsignet er Ditt Navn, og opphøyd er Din Majestet, og det finnes ingen som har rett til å bli tilbedt utenom Deg). Hvis man leser andre åpningsbønner som har blitt rapportert autentisk fra Profeten ﷺ, så går det fint. Det beste er å variere mellom de forskjellige åpningsbønnene, slik at man noen ganger leser den ene og noen ganger den andre. Ved å gjøre dette, oppnår man den beste formen av å etterfølge sunnah. Deretter skal man si: «Jeg søker tilflukt hos Allah fra den forbannede Shaytan. Jeg søker hjelp i Allahs, den Nåderikes, den Barmhjertiges navn.» og så leser man Surah Al-Fatiha, for Profeten ﷺ sa: (Det er ingen gyldig bønn for den som ikke resiterer al-Fatihah). Etter man har resitert surah Al-Fatihah sier man 'Amin' – høyt i bønnene som leses høyt, og stille i de som leses stille. Deretter leser man det som er enkelt for en fra Koranen. Det beste er å lese fra de mellomlange suraene (awsat al-mufassal) i Dhuhr, Asr og Isha og i Fajr fra de lange suraene(tiwal al-mufassal). I Maghrib leser man noen ganger fra de lange, og andre ganger fra de korte suraene(qisar al-mufassal), i tråd med hadithene som er overlevert om dette. [5] Rapportert av Muslim, ved nummeret (399). [6] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (756).

7- Man skal bøye seg for rukū mens man sier takbir, og heve hendene til skulder- eller ørehøyde. Man skal holde hodet på linje med ryggen og plassere hendene på knærne med fingrene spredt. Man skal finne roen i sin rukū (bøyning), og si: 'Subhana Rabbiyal Azim' (jeg opphøyer min Herre, Den Allmektige, som er fri fra enhver mangel). Det beste er å gjenta det tre eller flere ganger, og det er også anbefalt å si: Subhanakal-lahumma wa bihamdika, Allahumma-ghfir li (Å Allah, Du er Opphøyd(fri fra enhver mangel), og all lovprisning tilhører Deg, Å Allah, tilgi meg) [7]. [7] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (817) og Muslim, ved nummeret (484).

8- Man skal heve hodet opp fra bøyning (rukū) og løfte hendene helt til de er i like høyde med skuldrene eller ørene, og si: Sami' Allahu liman hamidah (Allah bønnhører den som lovpriser Ham) Dersom man er imam eller ber alene. I det man reiser seg sier man: Rabbana wa lakal-hamd, hamdan kathiran tayyiban mubarakan fih, mil’as-samawati wa mil’al-ard, wa mil’a ma shi’ta min shay’in ba’d (Vår Herre, og Deg tilhører all lovprisning, en rikelig, god og velsignet lovprisning, som fyller himlene og jorden, og som fyller hva enn Du måtte ønske utover det) [8]. [8] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (711) og Muslim, ved nummeret (598).

Men hvis man er en som følger imamen i bønn, sier man ved reisning: 'Rabbana wa lakal hamd' (Vår Herre, og Deg tilhører all lovprisning)... osv. Og hvis hver av dem – det vil si imamen, den som følger, og den som ber alene – legger til Ahlath-thana'i wal-majd, ahaqqu ma qalal-'abd, wa kulluna laka 'abd: Allahumma la mani'a lima a'tayt, wa la mu'tiya lima mana't, wa la yanfa'u dhal-jaddi minkal-jadd (Du fortjener all lovprisning og opphøyelse , det mest sanne en tjener kan si, og vi er alle Dine tjenere: Å Allah! Ingen kan tilbakeholde det Du har gitt, og ingen kan gi det Du har tilbakeholdt, og den velståendes velstand vil ikke nytte ham overfor Deg) [9]. Dette er anbefalt å si, da det er autentisk overlevert fra profeten. [9] Rapportert av Muslim, ved nummeret (477).

Det er anbefalt at hver av dem – det vil si imamen, den som følger imamen, og den som ber alene – legger hendene over brystet slik man gjorde i den stående posisjonen før bøyning (rukū). Dette er autentisk rapportert fra Profeten ﷺ i hadithen fra Wa'il ibn Hujr og Sahl ibn Sa'd (måtte Allah være fornøyd med dem begge.)

9- Man går ned i sujud(prostrasjon) mens man sier takbir. Man bør plassere knærne før hendene hvis det er enkelt; men hvis det er vanskelig, kan man sette hendene ned før knærne. Tærne og hendene skal vendes mot Qibla, og fingrene skal holdes samlet og utstrakt. Man skal støtte seg på de syv kroppsdelene: pannen sammen med nesen, hendene, knærne og undersiden av tærne(tåputene). Man skal si: Subhana Rabbiyal-A'la (Jeg opphøyer min Herre, Den Høyeste, som er fri fra enhver mangel), og det er anbefalt(sunnah) å si dette tre ganger eller mer. I tillegg til dette er det anbefalt å si: Subhanakal-lahumma Rabbana wa bihamdika, Allahumma-ghfir li (Å Allah, vår Herre; Du er Opphøyd(fri fra enhver mangel), og all lovprisning tilhører Deg, Å Allah, tilgi meg). I denne tilstaden bør man gjøre mye dua, siden Profeten ﷺ sa: Når det gjelder bøyning (rukū), så opphøy Herren under den. Og når det gjelder prostrasjon (sujūd), så strev med å gjøre dua, for det er svært sannsynlig at bønnene deres blir besvart.» [10]. [10] Rapportert av Muslim, ved nummeret (479).

og man ber sin Herre om godheten i denne verden og det hinsidige, Uansett om bønnen er obligatorisk eller frivillig, skal man holde overarmene borte fra siden av kroppen, magen unna lårene, og lårene unna leggene, og løfte underarmene fra bakken, for Profeten ﷺ sa: Vær balanserte i sujud, og la ingen av dere legge underarmene sine flatt ned slik en hund gjør. [11] [11] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (788) og Muslim, ved nummeret (493).

10- Man hever hodet mens man sier takbir, legger venstre fot flatt og sitter på den, holder høyre fot oppreist, plasserer hendene på lårene og knærne, og sier: Rabbi-ghfir li, war-hamni, wah-dini, war-zuqni, wa 'afini, waj-burni (Å min Herre, tilgi meg, vær barmhjertig med meg, led meg, forsørg meg, gi meg velvære og gjør meg hel(styrk meg)) [12]. Og finner ro i denne sittestillingen. [12] Rapportert av Tirmidhi, ved nummeret (284), Abu Dawood, ved nummeret (850) og Ibn Majah, ved nummeret (898).

11- Man utfører den andre prostrasjonen(sujud) mens man sier takbir, og gjør det samme som man gjorde i den første prostrasjonen.

12- Man hever hodet opp mens man sier takbir, og setter seg for en kort hvilestund lik den sittende stillingen mellom de to prostrasjonene(sujud). Denne kalles jalsat al-istirahah (hvileposisjonen), og den er anbefalt(mustahabb). Det er ingen synd om man utelater den, og det er heller ingen dhikr eller dua i denne stillingen. Deretter reiser man seg opp til den andre rak'ah mens man støtter seg på knærne hvis det er mulig, men hvis det er vanskelig, støtter man seg på bakken. Deretter resiterer man surah Al-Fatihah, også resiterer man det som er enkelt fra Koranen. Deretter gjør man det samme som man gjorde i den første rak'ah.

13- Hvis bønnen består av to enheter - det vil si to rak'ah - som Fajr-, fredagsbønnen- og Eid-bønnene, sitter man etter å ha reist seg fra den andre sujood på venstre fot som er utstrakt, og holder høyre fot oppreist. Man plasserer høyre hånd på høyre lår, og knytter alle fingrene unntatt pekefingeren, som man peker med som et tegn for Tawhid. Og hvis man knytter lillefingeren og ringfingeren på høyre hånd, lager en sirkel med tommelen og langfingeren, og peker med pekefingeren, så er dette også bra; ettersom begge beskrivelsene er bekreftet fra Profeten ﷺ. Det beste er å gjøre det ene noen ganger og det andre andre ganger. Man plasserer venstre hånd på venstre lår og kne. Deretter leser man tashahhud i denne sittende stillingen, som er: At-Tahiyyatu lillahi, was-salawatu wat-tayyibatu, as-salamu 'alayka ayyuha an-nabiyyu wa rahmatullahi wa barakatuh, as-salamu 'alayna wa 'ala 'ibadillahi as-salihin, ashhadu an la ilaha illa Allah, wa ashhadu anna Muhammadan 'abduhoo wa rasooluh. Deretter skal man si: Allahumma salli 'ala Muhammad, wa 'ala aali Muhammad, kama sallayta 'ala Ibrahim wa 'ala aali Ibrahim, innaka Hamidum Majid, wa barik 'ala Muhammad, wa 'ala aali Muhammad, kama barakta 'ala Ibrahim wa 'ala aali Ibrahim, innaka Hamidum Majid [13]. [13] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (797), og Muslim, ved nummeret (402).

Og man søker tilflukt hos Allah fra fire ting, og sier: Allahumma inni a'udhu bika min 'adhabi jahannam, wa min 'adhabil-qabr, wa min fitnatil-mahya wal-mamat, wa min sharri fitnatil-masihid-dajjal (Å Allah, jeg søker tilflukt hos Deg fra straffen i helvete, og fra straffen i graven, og fra prøvelsen i livet og døden, og fra den onde prøvelsen av Al-Masih Al-Dajjal) [14]. [14] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (1311), og Muslim, ved nummeret (588).

Deretter kan man be om det man ønsker av det gode i denne verden og det hinsidige, og hvis man gjør dua for sine foreldre eller andre muslimer, så går det helt fint - uavhengig av om bønnen er obligatorisk eller frivillig -; på grunn av det generelle utsagnet fra Profeten ﷺ i hadithen fra Ibn Mas'ud - må Allah være tilfreds med ham -, da profeten lærte ham teshahud: (Deretter kan han velge blant påkallelsene (du'a) den som tiltaler ham mest, og påkalle Allah med den.) [15] Og i en annen uttalelse: (Deretter kan han velge hvilken påkallelse(du'a) han ønsker) [16]. [15] Rapportert av an-Nasa'i, ved nummeret (1298). [16] Rapportert av Muslim, ved nummeret (402).

Dette inkluderer alt som er nyttig for tjeneren i denne verden og i det hinsidige. Så sier man fredshilsenen(taslim) til høyre og venstre: «Assalamu aleykum wa barakatuh, Assalamu aleykum wa barakatuh.»

14- Dersom bønnen er på tre rak'ah som Maghrib, eller fire rak'ah som Dhuhr, Asr og Isha, leser man det tidligere nevnte teshahud og sender velsignelser over Profeten ﷺ. Deretter reiser man seg opp til stående posisjon mens man støtter på knærne, løfter hendene til høyde med skuldrene eller ørene og sier: Allahu Akbar. Man plasserer hendene på brystet som tidligere nevnt, og resiterer kun Al-Fatihah. Om man i den tredje og fjerde rak'ah av Dhuhr-bønnen noen ganger resiterer noe i tillegg til Al-Fatihah, så er det ikke noe problem i dette , ettersom det er bekreftet fra Profeten ﷺ gjennom en hadith fra Abu Sa'id – må Allah være tilfreds med ham -. Om man utelater å sende velsignelser over Profeten ﷺ etter det første teshahud, så er det ikke noe problem i dette, fordi det er anbefalt(mustahabb) og ikke obligatorisk(waajib) i det første tashahhud. Deretter sier man tashahhud etter den tredje rak'ah i Maghrib og etter den fjerde i Dhuhr, Asr og Isha, slik det ble nevnt for bønnen med to rak'ah. Deretter utfører man fredshilsenen(taslim) til høyre og venstre, og søker Allahs tilgivelse(istighfar) tre ganger. Deretter sier man: Allahumma Antas-Salam wa minkas-Salam, tabarakta ya Dhal-Jalali wal-Ikram (Å Allah, Du er as-Salām (Den som er fri fra alle feil og mangler), og fra Deg kommer freden((vi søker beskyttelse hos Deg mot denne verdens og det neste livets prøvelser). Velsignet er Du, Å Besitter av Majestet og Ære((Du som eier all storhet og velsigner Dine skapninger med godhet) ) [17]. Før han vender seg til de som ba bak ham, dersom han er imam, og deretter skal han si: La ilaha illallahu wahdahu la sharika lah, lahul-mulku wa lahul-hamdu wa huwa 'ala kulli shay’in qadir. La hawla wa la quwwata illa billah. Allahumma la mani'a lima a'tayt, wa la mu'tiya lima mana't, wa la yanfa'u dhal-jaddi minkal-jadd. La ilaha illallahu wa la na'budu illa iyyah, lahun-ni'matu wa lahul-fadlu wa lahuth-thana'ul-hasan. La ilaha illallahu mukhlisina lahud-dina wa law karihal-kafirun (Det finnes ingen guddom verdt å tilbe, unntatt Allah, Han alene [som har] ingen partnere, Herredømme tilhører Ham og all lovprisning tilhører Ham, og Han har [fullstendig] makt over alle ting, det finnes ingen makt eller styrke unntatt ved Allah, Å Allah! Ingen kan tilbakeholde det Du har gitt, og ingen kan gi det Du har tilbakeholdt, og den velståendes velstand vil ikke nytte ham overfor Deg, det finnes ingen guddom verdt å tilbe, unntatt Allah, og vi tilber ingen andre enn Ham, Gunst tilhører Ham, og nåde tilhører Ham, og den beste lovprisning tilhører Ham, det finnes ingen guddom verdt å tilbe, unntatt Allah, vi vier vår tilbedelse oppriktig til Ham alene, selv om de vantro avskyr det) [18]. [17] Rapportert av Muslim, ved nummeret (591). [18] Rapportert av Muslim, ved nummeret (402)

Man priser Allah trettitre ganger (med å si Subḥānallāh), lovpriser Ham trettitre ganger (med å si Alhadullilah), og opphøyer Ham trettitre ganger (med å si Allahu Akbar), og for å fullføre til hundre sier man: La ilaha illallahu wahdahu la sharika lah, lahul-mulku wa lahul-hamdu wa huwa 'ala kulli shay'in qadir (Det finnes ingen guddom verdt å tilbe unntatt Allah, Han alene som har ingen partnere, Herredømmet tilhører Ham og all lovprisning tilhører Ham, og Han har fullstendig makt over alle ting.) Man leser Ayat al-Kursi, Surah al-Ikhlas, Surah al-Falaq og Surah an-Nas etter hver bønn. Det er anbefalt(sunnah) å gjenta disse tre surahene tre ganger etter Fajr-bønnen og Maghrib-bønnen; på grunn av de autentiske hadithene som er berettet av Profeten ﷺ. Alle disse formene for ihukommelse(adkhar) er anbefalt (sunnah) og ikke obligatoriske(wajib).

Det er anbefalt(sunnah) for enhver muslim å be fire rak'ah før Dhuhr-bønnen og to rak'ah etter den, to rak'ah etter Maghrib-bønnen, to rak'ah etter Isha-bønnen, og to rak'ah før Fajr-bønnen. Totalt er dette tolv rak'ah. Disse rak'ah kalles ar-rawatib, fordi Profeten ﷺ pleide å be dem regelmessig når han ikke var på reise. Under reise pleide han ﷺ å utelate disse(ar-rawatib), unntatt sunnah-bønnen før Fajr og Witr-bønnen. For han ﷺ pleide å opprettholde dem både hjemme(under fast opphold) og på reise. Det er bedre å be disse rawatib-bønnene og Witr hjemme, men hvis man ber dem i moskeen, så er det ingen problem i det; basert på Profetens ﷺ ord: (Den beste bønnen en person utfører, er den han ber i sitt hjem, med unntak av de obligatoriske bønnene) [19]. [19] Rapportert av al-Bukhari, ved nummeret (6860).

Det å opprettholde disse tolv rak'atene er blant årsakene til å tre inn i Paradiset, for Profeten ﷺ sa: (Den som ber tolv rak'ah på et døgn, for ham vil et hus bli bygget i Paradiset) [20]. [20] Rapportert av Muslim, ved nummeret (728).

Hvis man ber fire rak'ah før Asr, to før Maghrib, og to før Isha, så er dette anbefalt, da det er autentisk berettet fra Profeten ﷺ som støtter dette. Og hvis man ber fire rak'ah før Dhuhr og fire etter, så er dette bra; på grunn av utsagnet til profeten ﷺ: (Den som bevarer fire raka'at før dhuhr, og fire etter, vil Allah gjøre ham forbudt for Ilden) [21]. Dette betyr at man legger til to rak'ah etter Dhuhr, utover den faste sunnah-bønnen, ettersom den faste sunnah-bønnen er fire før og to etter. Hvis man da legger til to til etterpå, oppnår man det som er nevnt i hadithen fra Umm Habibah – må Allah være tilfreds med henne -. [21] Rapportert av Ahmad, ved nummeret (25547), og At-Tirmidhi, ved nummeret (393), og Abu Dawud, ved nummeret (1077).

Allah er den som gir suksess, og må Allahs fred og velsignelser være over vår profet Muhammad ibn ‘Abdullah, hans familie, hans følgesvenner og de som følger ham i godhet til Dommedagen.