Den korrekte troslæren og det som går imot den

Den korrekte troslæren og det som går imot den

Forfattet av

Den eminente, Shaykh ‘Abdul-‘Aziz ibn ‘Abdillah ibn Baz

I Allahs Navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Forord

All lovprisning tilhører Allah alene, og måtte Allahs fred og velsignelser være over ham, som det ikke finnes noen profet etter, samt over hans familie og hans følgesvenner.

Etter følgende: Ettersom den korrekte troslæren er hovedprinsippet til Islam, tok jeg valget om å gjøre dette til foredragets tema. Det er kjent gjennom de islamske bevisene fra Koranen og Sunnah, at ord og handlinger er gyldige og akseptable kun hvis de kommer til med korrekt troslære. Hvis troslæren er da ukorrekt, vil alt som følger med av ord og handlinger være ugyldige, akkurat som Allah, Den Opphøyde, sa: «I dag er de gode og tillatte ting gjort lovlige for dere. Maten til dem som fikk Skriften er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem. (Tillatt for dere i ekteskap er) ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant dem som mottok Skriften før dere, når dere har gitt dem deres Mahr (avtalt brudegave) i ærbarhet, og ikke som slike som har utenomekteskapelig samleie eller holder kjærester. Og den som aviser troen – hans gjerninger er forgjeves, og i det hinsidige er han blant taperne.» [Al-Ma’idah: 5]. Og Han, den Opphøyde, sa: «Sannelig ble det åpenbart til deg og til dem før deg: Hvis du setter noen andre ved siden av Allah i tilbedelsen, vil dine gjerninger bli forgjeves, og du vil sannelig være blant de tapende.» [Az-Zumar: 65]. Vers som påpeker det samme er mange. Allahs klare Bok og Hans troverdige Sendebuds Sunnah (ﷺ) har konstatert at den korrekte troslæren oppsummeres i troen på Allah, Hans engler, bøker, sendebud, den siste Dag og Qadr, det gode og det dårlige. Disse seks trosartiklene er hovedprinsippene til den korrekte troslæren som Allahs Bok kom ned med og Hans Sendebud Muhammad (ﷺ) ble sendt med. Disse hovedprinsippene følger alt som det er obligatorisk å tro på, som ting som gjelder det usette og alt som Allah og Hans Sendebud (ﷺ) har fortalt om. Bevisene for disse seks hovedprinsippene er veldig mange i Koranen og Sunnah, og blant disse er Allahs ord, Æret er Ham: «Fromhet består ikke i at dere vender ansiktet mot øst eller vest (i bønn). Fromhet har den som (oppriktig) tror på Allah og den Ytterste Dag, og på englene, Skriften, og Profetene». [Al-Baqarah: 177]. Og Hans Ord, Æret er Han: «Sendebudet ﷺ tror på det som er åpenbart ham fra Herren, og de troende likeså. De tror alle på Allah, Hans engler og Hans Skrifter og på (alle) Hans Sendebud, og (sier): "Vi gjør ingen forskjell på Sendebudene"». [Al-Baqarah: 285]. Og Hans ord, Æret er Han: «Dere som tror! Ha tro på Allah og Hans Sendebud ﷺ, og på Boken [Koranen] som Han åpenbarte for sitt Sendebud ﷺ - og på de tidligere åpenbarte Skrifter. Den som fornekter Allah, Hans engler, Hans bøker, Hans (mange) Sendebud og den Ytterste Dag, er sannelig langt på villspor». [An-Nisa’: 136]. Og Hans Ord, Æret er Han: «Vet du ikke at Allah kjenner alt som er i himlene og på jorden? Sannelig, dette er i en Bok (al-Lawh al-Mahfuz), og sannelig, dette er lett for Allah.» [Al-Hajj: 70]. Når det gjelder de autentiske hadithene som påpeker disse hovedprinsippene, så er de veldig mange. Blant dem er denne autentiske, kjente hadithen som ble rapportert av Muslim, i hans autentiske hadith-samling, gjennom rapporteringen til Amir al-Mu'mineen (lederen til de troende), `Umar ibn al-Khattab (måtte Allah være fornøyd med ham) at engelen Jibril spurte Profeten ﷺ om troen, så svarte han: «Troen (al-Iman) er tro på Allah, Hans engler, Hans Bøker, Hans Sendebud, den Ytterste Dag og al-Qadr, det gode og det dårlige»(1). Den ble rapportert av al-Bukhari og Muslim gjennom Abu Hurayrah. Med disse seks hovedprinsippene følger alt som er obligatorisk for muslimen å tro om Allah, Æret er Han, det som skjer i det neste livet og annet enn det av det usette. [1] Rapportert av Muslim i kapittelet om Iman (8), at-Tirmidhi i kapittelet om Iman (2610), an-Nasaa’i i kapittelet om Iman og dens lover (4990), Abu Dawood i kapittelet om Sunnah (4695), Ibn Majah i sin intro (63) og av Ahmad (1/27).

Troen på Allah

Troen på at Allah er den sanne Guddommen som har enerett på å bli tilbedt fremfor alt annet.

Tro på Allah innebærer troen på at Han er den sanne guddommen som har enerett på å bli tilbedt, fremfor alt annet, fordi Han er den som har skapt sine tjenere, den som viser gavmildhet, opprettholder deres og hele skapelsens forsyn, i det sette og det usette. Han er den som belønner den lydige av dem og den som straffer den ulydige. Denne tilbedelsen er grunnen til at Allah skapte ath-Thaqalayn (mennesker og djinn), akkurat som Han, Den Opphøyde, sa: «Og Jeg skapte ikke djinn og mennesker for annet enn å tilbe Meg (Alene)». [Adh-Dhariyat: 56]. «Jeg ønsker ingen forsyninger fra dem. Jeg ønsker ikke bespises av dem» [Adh-Dhariyat: 57]. «Sannelig, Allah er den Allforsynende, den som har all styrke.» [Adh-Dhariyat: 58]. Og Han, Æret er Han, sa: «Mennesker! Tilbe (Allah), deres Herre, som har skapt dere og dem som levde før dere, slik at dere blir gudfryktige». [Al-Baqarah: 21]. «(Han) som har jevnet ut jorden (til leie) for dere og (satt) himmelen som et trontak, lot vannet strømme fra himmelen [skyene], og ved det lot vokse fram frukt til deres forsørgelse. Gi ikke Allah med-guder, når dere vet (bedre) [ibn Mas’ud spurte Profeten ﷺ om hva som var den verste gjerning. Han svarte: "Å gi Allah med-guder, når det er Han Alene som har skapt dere!"]». [Al-Baqarah: 22]. Allah sendte Sendebud og Bøker for å klargjøre denne sannheten og kalle til den, samt advare mot det som går imot den, som Han, Æret er Han, sa: «Og sannelig, Vi har sendt en budbringer til hver nasjon, med budskapet: ‘Tilbede Allah og hold dere borte fra taghut (avguder, falske guddommer)"». [An-Nahl: 36]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Vi sendte intet Sendebud før deg, (Muhammad ﷺ) uten at Vi innga ham (å forkynne) at det finnes ingen annen guddom verdig tilbedelse utenom Meg, så tilbe Meg (Alene)!». [Al-Anbiya’: 25]. Og Han, ‘Azza wa Jalla, sa: «Alif, lam, ra (Dette er) en Skrift, hvis vers er perfeksjonerte, deretter tydelig forklart av En [Allah] som er Vis, som Vet Alt; (med budskapet:) "Tilbe ingen utenom Allah!" Sannelig! Jeg, (Muhammad ﷺ), er en advarer og et bud med godt nytt [advarer om helvetesilden til de som trosser Allah, og bærer av gode budskap om Paradiset for dem som adlyder Allah] fra Ham til Dere». [Hud: 1-2]. Realiteten av denne tilbedelsen er å vie Allah, Den Opphøyde, alene i alt det som tjenerne tilber med – av bønn (duʿā’), frykt, håp, bønn (ṣalāh), faste, ofring, løfte (nadhr) og andre typer tilbedelse – på en måte preget av ydmyk underkastelse for Ham, med lengsel og ærefrykt, sammen med fullkommen kjærlighet til Ham, Den Opphøyde, og ydmykhet overfor Hans storhet. Og det meste av Den edle Koranen ble åpenbart om dette store grunnprinsippet, slik som Hans ord, Den Opphøyde: «Så tilbe Allah i religiøs oppriktighet mot Ham. Den rene religionen tilhører Allah [betyr at Allah ikke vil godta gjerninger som ikke gjøres for Hans Velbehags skyld alene, uten iblandet avguderi]». [Az-Zumar: 2-3]. Og Hans Ord, Æret er Han: «Deres Herre har bestemt at dere kun skal tilbe Ham». [Al-Isra’: 23]. Og Hans Ord, ‘Azza wa Jalla: «Så påkall Allah, med oppriktig hengivenhet i religionen for Ham alene, selv om de vantro misliker det.» [Ghafir: 14]. Det ble rapportert i Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim gjennom Mu’adh (måtte Allah være fornøyd med ham) at Profeten ﷺ sa: «Allahs rett over Hans tjenere er at de tilber Ham Alene og ikke setter med-guder ved Hans side»(2). [2] Rapportert av al-Bukhari i kapittelet om Jihad (2701), Muslim i kapittelet om Iman (30), at-Tirmidhi i kapittelet om Iman (2643), ibn Majah i kapittelet om Zuhd (4296) og Ahmad (5/238).

Troen på alt som Allah har gjort obligatorisk for Sine tjenere av de fem, ytre islamske søylene

Det å tro på Allah, innebærer også tro på alt som Allah har gjort obligatorisk for Sine tjenere av de fem, ytre islamske søylene, og de er: Å bekjenne at det er ingen guddom som tilbes i sannhet foruten Allah og at Muhammad ﷺ er Allahs Sendebud, å forrette Salat, å betale Zakat, å faste Ramadan og utøve Hajj for den som er i stand til det, og andre obligasjoner som har blitt pålagt i Islam.

Den viktigste og største søylen av disse fem, er det å bekjenne at det er ingen guddom som tilbes i sannhet foruten Allah og at Muhammad er Allahs Sendebud. Å bekjenne at det er ingen guddom som tilbes i sannhet foruten Allah nødvendiggjør at man har ren oppriktighet i ens tilbedelse av Allah alene og avviser tilbedelse av alt annet. Dette er betydningen til 'la ilaha illa Allah', for det betyr at ingen guddom har rett på å bli tilbedt foruten Allah. Alt som da tilbes ved siden av Allah som mennesker, engler, djinn eller annet, er falske guddommer. Den sanne guddommen som fortjener å bli tilbedt er Allah alene, som Han sa, Æret er Han: «For Allah, Han er Sannheten [at Han er Den Eneste guden, gud over alt som fins, uten med-guder eller rivaler], og det [avguder] som de påkaller utenom Ham, er falskhet». [Al-Hajj: 62]. Det ble tidligere forklart at Allah skapte mennesker og djinn for dette hovedprinsippet, og av den grunn sendte Han Sine Sendebud og Bøker. Reflekter godt over dette, slik at du kan innse hvor mye uvitenhet mange muslimer har når det kommer til dette enorme prinsippet, til den grad at de har tilbedt andre ved siden av Allah og dedikert Hans sanne enerett til andre enn Han. Og hos Allah søker vi hjelp.

Troen på at Allah er Den som har skapt skapelsen, Den som kontrollerer deres saker og styrer over dem med Sin kunnskap og makt

Troen på Allah innebærer også troen på at Han er skaperen av denne verdenen, ordner dens affærer, styrer den med Hans kunnskap og evne akkurat som Han vil. Han eier denne verdenen og det hinsidige. Han er den som har skapt alt, og det er ingen annen skaper eller herre enn Ham. Og at Han har sendt sendebudene og åpenbart bøkene for å rette opp tjenerne og kalle dem til det som ligger deres frelse og rettledning i, både i dette livet og i det neste. Og at Han, Æret er Han, ikke har noen partner i noe av dette, som Han, den Opphøyde, sa: «Allah er alle tings Skaper. Han er alle tings Wakil (Ivaretaker, Beskytter)». [Az-Zumar: 62]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Sannelig, deres Herre er Allah, som skapte himlene og jorden på seks Ayyâm (dager/epoker), deretter Istawa (hevet) Han seg over Tronen. Han lar natten svøpe inn dagen, den ene følger raskt den andre, og (Han skapte) sola, månen (og) stjernene, (alle) underkastet (Ham). Skaperverket, og kommandoen over det, tilhører Ham. Velsignet er Allah, All verdens Herre.» [Al-A’raf: 54].

Troen på Hans Vakre Navn og Opphøyde Egenskaper, uten Tahrif (forvrengning av betydning), Ta'til (fornektelse av betydning), Takyif (si hvordan en viss egenskap er) og Tamthil (å påsta at Han er lik Sin skapelse i Hans egenskaper).

Troen på Allah innebærer også troen på Hans Vakre Navn og Opphøyde Egenskaper, som har blitt nevnt i Hans Mektige Bok og autentisk rapportert fra den troverdige Profeten ﷺ, uten Tahrif (forvrengning av betydning), Ta'til (fornektelse av betydning), Takyif (si hvordan en viss egenskap er) og Tamthil (å påsta at Han er lik Sin skapelse i Hans egenskaper). Det er obligatorisk å ta dem som de ble nevnt, uten å gå inn i hvordan, med tro på hva de tyder på av enorme betydninger som er Allahs Egenskaper, 'Azza wa Jalla. Det er obligatorisk å beskrive Ham med dette på måten som passer Hans Majestet, uten å sammenligne Ham med Sin skapelse på noen som helst måte når det kommer til alle Hans egenskaper, akkurat som Han sa, Den Opphøyde: «Ingenting er som Ham. Han er den som Hører alt, som Ser alt». [Ash-Shura: 11]. Og Han, ‘Azza wa Jalla, sa: «Så finn ikke på likheter med Allah [sammenlikn ikke andre/annet med Allah, eller gi Ham (såkalte) med-guder)]. Sannelig! Allah vet, og dere vet ikke». [An-Nahl: 74]. Dette er troslæren til Ahlus-Sunnah wal-Jamâ'ah: følgesvennene til Allahs Sendebud ﷺ og deres etterfølgere som fulgte i deres spor (i tro, ord og handlinger). Dette er det som ble berettet av Abu al-Hasan al-Ash'ari (måtte Allah vise ham nåde) i sin bok: "Uttalelsene til folket av Hadith og Ahlus-Sunnah", som han berettet fra andre med kunnskap og tro.

Al-Awza'i (måtte Allah vise ham nåde) sa: az-Zuhri og Mak-hul ble spurt om versene relatert til Allahs Egenskaper, og de svarte: Ta dem akkurat som de har kommet. Al-Walid ibn Muslim (måtte Allah vise ham nåde) sa: Malik, al-Awza'i, al-Layth ibn Sa’d og Sufyan ath-Thawri (måtte Allah vise dem nåde) ble spurt om tekstene som har blitt berettet om Allahs Egenskaper, og de alle svarte: Ta dem akkurat som de har kommet, uten å si hvordan. Al-Awza'i, måtte Allah vise han nåde, sa: Vi og mange Tabi'un (generasjonen etter følgesvennene) pleide å si: Allah er over Sin Trone, og vi tror på det som har kommet i Sunnah om Allahs Egenskaper. Da Rabi’ah ibn Abi 'Abdir-Rahman, Malik sin lærer (måtte Allah vise dem begge nåde), ble spurt om al-Istiwa, så svarte han: «Al-Istiwa er ikke ukjent og hvordan er ikke kjent. Fra Allah kommer budskapet, mens Sendebudet er pålagt å formidle buskapet, og vi er pålagt å tro.» Da imam Malik (måtte Allah vise ham nåde) ble spurt om det, svarte han: «Al-Istiwa er kjent og hvordan er ukjent, og det å tro på det er obligatorisk og spørsmål om det er en innovasjon.» Så sa imamen til han som spurte om det: Du er en ond mann (som spør)! Og han ba om at han skulle bli ført ut (av samlingen).

Dette ble også berettet av de troendes mor, Umm Salamah (måtte Allah være fornøyd med henne). Og imam Abu ‘Abdur-Rahman ibn al-Mubarak (måtte Allah vise ham nåde) sa: «Vi vet at vår Herre, Æret er Han, er over himlene, på Sin Trone, adskilt fra skapelsen.» Imamenes ord om dette temaet er veldig mange og det er ikke mulig å nevne alt i dette foredraget. Den som vil lese mer om dette bør gå tilbake til bøkene som lærde fra Ahlus-Sunnah har skrevet om dette, som for eksempel: "Kitab as-Sunnah" av ‘Abdullah ibn imam Ahmad, "Kitab at-Tawhid" av imam Muhammad ibn Khuzaymah, "Kitab as-Sunnah" av Abul-Qasim al-Lalika’ at-Tabari, "Kitab as-Sunnah" av Abu Bakr ibn Abi ‘Asim og svaret Shaykh al-Islam ibn Taymiyyah sendte til folket av byen Hama. Dette svaret han skrev inneholder mye nytte. Han forklarte i det troslæren til Ahlus-Sunnah og berettet mye av det de har sagt, samt tekstlige og logiske bevis for å bevise sannheten til hva Ahlus-Sunnah har sagt og falskheten i det deres motstandere har sagt. Det samme gjorde han (ibn Taymiyyah) i boken som har navnet, at-Tadmuriyyah, hvor han forklarte troslæren til Ahlus-Sunnah enda mer grundig med tekstlige og logiske bevis og svar til motstanderne på en måte som gjør sannheten tydelig og som avslører falskheten for alle som leser dette med kunnskap og med god intensjon og ønske om å finne sannheten. Alle som går imot Ahlus-Sunnah i det de tror på, om Allahs Navn og Egenskaper, vil uten tvil ende opp med å gå imot de tekstlige og logiske bevisene og motsi seg selv på en tydelig måte i det han bekrefter og avkrefter.

Når det kommer til Ahlus-Sunnah, så bekrefter de det Allah har bekreftet for seg selv i Sin Bok og det Hans Sendebud (ﷺ) har bekreftet for ham i den autentiske Sunnah, på en måte som ikke tilsier sammenligning med Hans skapelse, og Ahlus-Sunnah avkrefter sammenligning med Hans skapelse på en måte som er fri fra Ta’til (fornektelse av betydning). Dermed oppnådde de trygghet fra motsetninger og handlet i samsvar med alle bevisene. Dette er Allahs måte for den som holder fast ved sannheten som Hans sendebud brakte, og som anstrenger seg fullt ut og er oppriktig for Allah i å søke den: at Han vil veilede ham til sannheten og tydeliggjøre Hans sak, som Han sier: «Nei! Vi slynger sannheten mot det falske, så den knuser skallen på det, og se – det (falske) fordufter!». [Al-Anbiya: 18]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Intet argument [til å motsi Koranen eller finne ‘feil’ ved den] skal de komme med, uten at Vi gir deg Sannheten [som tilbakeviser det (de argumenterer med)] og den beste forklaring». [Al-Furqan: 33]. Al-Hafidh ibn Kathir nevnte (måtte Allah vise ham nåde) i sin kjente Tafsir da han snakket om Allahs ord, ‘Azza wa Jalla: «Sannelig, deres Herre er Allah, som skapte himlene og jorden på seks Ayyam (dager/epoker), deretter gjorde han Istawa (hevet seg) over Tronen». [Al-A’raf: 54], noe fint som det er passende å sitere her for dens nytte. Han (Måtte Allah være barmhjertig med ham) – sa ordrett: Folk har i dette temaet svært mange uttalelser, og dette er ikke stedet for å utbre dem. Vi følger i dette spørsmålet veien til de rettskafne salaf: Maik, al-Awza’i, ath-Thawri, al-Layth ibn Sa‘d, ash-Shafi‘i, Ahmad, Ishaq ibn Rahawayh og andre fra muslimenes imamer, tidligere og senere. Denne veien er å la tekstene passere slik de er kommet, uten å spørre om hvordan (takyif), uten liknelse (tashbih), og uten fornektelse (ta‘til). Det som i utgangspunktet forstås i sinnene til dem som gjør liknelse, er utelukket fra Allah, for Allah ligner ikke noe av Sin skapning, og det finnes ingenting som er lik Ham. Og Han er den Allthørende, den Allseende. Men saken er som de lærde har sagt. Blant dem, Nu’aym Ibn Hammad al-Khuzaa’i, læreren til al-Bukhari, som sa: Den som sammenligner Allah med Sin skapelse, har begått vantro. Den som nekter det Allah har beskrevet om seg selv, har også begått vantro. Det finnes ingen likhet eller sammenligning i det Allah har beskrevet om seg selv eller Hans sendebud har beskrevet om Ham. Den som bekrefter for Allah det som har kommet i de klare versene og autentiske hadtihene, på en måte som er verdig Hans majestet og avviser mangler fra Allah, har fulgt veien til veiledning.

Troen på englene

Når det kommer til troen englene, så omfatter det troen på dem generelt og spesifikt, så muslimene tror på at Allah har engler som Han har skapt for å adlyde Ham og Han har beskrevet dem som ærede tjenere som ikke taler før Han har talt og de handler etter Hans befaling. «Han vet hva som vender dem og hva som er (lagt) bak dem, og de kan ikke tale noens sak, utenom den han Han tillater/er tilfreds med, og de skjelver i ærefrykt for Ham». [Al-Anbiya’: 28]. Englene er av mange typer. Blant dem er de som har oppgaven å bære Tronen, noen vokter Paradiset og Helvete og noen skriver ned hva Allahs tjenere gjør. Vi tror på en spesifikk måte på de som Allah og Hans Sendebud har nevnt med navn, som Jibril, Mikai’l, Malik som vokter Helvete, Israfil som er betrodd med å blåse i hornet, har blitt i autentiske hadith. Det er også berettet i Sahih Muslim som det ble fortalt av ‘A’ishah (måtte Allah være fornøyd med henne) at Profeten ﷺ sa: «Englene ble skapt av lys, jinn ble skapt av en flamme av ild, og Adam ble skapt av det som er beskrevet for dere».[3] Det ble rapportert av Muslim i hans autentiske hadith-samling. [3] Rapportert av Muslim i kapittelet om Zuhd og Raqa’iq (2996) og Ahmad (6/153).

Troen på bøkene

Slik er det også med troen på bøkene: Man må tro generelt at Allah, Æret og Opphøyet er Han, har åpenbart bøker til Sine profeter og sendebud for å klargjøre Hans rett og kalle til den, slik Han, Den Opphøyde, har sagt: «Vi har visselig sendt våre Sendebud med klare bevis [mirakler, utvetydige tegn], og åpenbart for dem Skriften og al-Mizan (likevekten, balansen), slik at menneskene kan utøve rettferd [som er i overensstemmelse med Profetenes veiledelse og det Allah har åpenbart for dem]». [Al-Hadid: 25]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Menneskene utgjorde en gang ett samfunn [de ti første generasjoner/århundre mellom Adam og Nuh hadde samme veiledelse], (men da det oppsto splittelser) sendte Allah Profetene med gode budskap og med advarsler, og med dem (sendte Han) åpenbaringen med Sannheten, for å avgjøre i de spørsmål det var uenighet om». [Al-Baqarah: 213].

Vi tror i detalj på det Allah har nevnt ved navn av skriftene, slik som at-Tawrah, al-Injil, az-Zabur og al-Qur'an. Al-Qur'an er den beste av dem og den siste av dem. Den er den som har overoppsyn over dem og stadfester det som er sant i dem. Hele ummah er pålagt å følge den og å dømme etter den, sammen med det som autentisk er overlevert i sunnah fra Allahs sendebud ﷺ. Allah, Æret og Opphøyet er Han, sendte Muhammad ﷺ som sendebud til begge skapninger – mennesker og jinner – og åpenbarte Qur'anen til ham for at han skulle dømme med den. Han gjorde den til en helbredelse for det som er i brystene, en forklaring på alle ting, en rettledning og en barmhjertighet for de troende, slik Den Opphøyde har sagt: «Og denne (Koranen) er en velsignet Skrift som Vi har åpenbart, så følg den og frykt Allah, at Nåde skal bli dere til del». [Al-An’am: 155]. Og Han, Æret er Han, sa: «Og Vi åpenbarte deg al-Kitab (Boken, Skriften), som forklarer alt; en veiledning, nåde og gode nyheter for dem som har underkastet seg (Allahs Vilje)». [An-Nahl: 89]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Si (O Muhammad ﷺ): 'Å mennesker! Jeg er sannelig Allahs sendebud til dere alle – Han som herredømmet over himlene og jorden tilhører. Det finnes ingen guddom verdig tilbedelse unntatt Ham. Han gir liv og Han tar liv. Tro derfor på Allah og Hans sendebud, den ummī-profeten som verken kunne lese eller skrive, som tror på Allah og Hans ord. Følg ham, slik at dere kan bli rettledet.'» [Al-A'raf: 158]. Versene om dette er mange.

Tro på sendebudene

Slik er det også med sendebudene; man må tro på dem både generelt og i detalj. Vi tror at Allah, Ære være Ham, sendte sendebud til sine tjenere som bringere av gode nyheter, advarere og kallerere til sannheten. Den som svarer dem oppnår lykke, og den som går imot dem ender i skuffelse og anger. Den siste og beste av dem er vår profet Muhammad bin ‘Abdullah (ﷺ) slik Allah, Æret er Han, har sagt: «Sannelig har Vi sendt hvert folk [hvert folk, hver generasjon, mennesker og djinn, hvert samfunn i øst og vest fikk samme beskjed: "Tilbe Allah Alene"] et Sendebud (som forkynte): "Tilbe (kun) Allah, og hold dere unna Taghûd (avguder, falske guddommer)"». [An-Nahl: 36]. Og Han, den Opphøyde sa: «Sendebud med det glade budskap [for dem som adlyder], så vel som med advarsler [for dem som trosser Hans påbud] - for at menneskene etter (å ha hørt) Sendebudene, ikke skal ha noe argument overfor Allah». [An-Nisa’: 165]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Muhammad ﷺ er ikke far til noen av deres menn Han er Allahs Sendebud og Profetenes Segl [de tidligere Profetene ble sendt hver til sitt folk, mens Profet Muhammad ﷺ ble sendt til hele menneskeheten]». [Al-Ahzab: 40]. De som Allah har navngitt, eller som det er bekreftet fra Allahs Sendebud at han har navngitt, tror vi på i detalj og ved navn, slik som Nuh, Hud, Salih, Ibrahim og andre – måtte de beste bønner og den reneste hilsen være med dem og vår profet.

Tro på den siste dag

Når det kommer til troen på den siste dag:

Dette inkluderer troen på alt det Allah og Hans Sendebud (ﷺ) har informert om angående det som skjer etter døden, slik som prøvelsen i graven, dens straff og dens glede. Det inkluderer også det som skjer på oppstandelsens dag av redsler og trengsler, broen (as-Sirat), vektskålen (al-Mizan), regnskapet, gjengjeldelsen og utdelingen av rullene (bøkene) blant menneskene, hvorav noen mottar sin bok i høyre hånd, mens andre mottar sin bok i venstre hånd eller bak ryggen. Dette inkluderer også troen på al-Hawd al-Mawrud, dammen til vår profet Muhammad som man skal drikke fra, og troen på paradiset og ilden. Det inkluderer også at de troende skal se sin Herre, Æret er Han, og at Han skal tale til dem, samt andre ting som er nevnt i Koranen og den autentiske Sunnah fra Allahs Sendebud (ﷺ). Man må tro på alt dette og bekrefte det på den måten Allah og Hans Sendebud (ﷺ) har forklart.

Tro på Qadr

Når det kommer til troen på Qadr, så omfatter det fire ting:

Den første er: At Allah, Ære være Ham, har hatt kunnskap om alt som har vært og alt som vil skje. Han kjenner til sine tjeneres tilstander, deres livsopphold, deres levetid, deres handlinger og andre ting av deres saker. Ingenting av dette er skjult for Ham, Æret og Opphøyd er Han, slik Han selv har sagt: «(Og vit) at Han vet om alt!». [Al-Baqarah: 231]. Og Han, Azza wa Jalla, sa: «Slik at dere skal vite at Allah, Han har makt over alle ting og at Allah omslutter alt med Sin Kunnskap». [At-Talaq: 12].

Den andre er: Hans nedskrivning, Æret er Han, av alt Han har forutbestemt og fastsatt, slik Han selv, Æret er Han, har sagt: «Sannelig! Vi vet allerede hva jorden konsumerer av dem [av deres kjøtt, hud, hår og bein]. Hos Oss finnes en oppsummerende Bok [Boken (al-Lawh al-Mahfudh) som inneholder alle tings skjebne, hvor alt står skrevet ned]». [Qaf: 4] Og Han, Den Opphøyde, sa: «Alt er nummerert i et tydelig register». [Yasin: 12]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Vet du ikke at Allah kjenner alt som er i himlene og på jorden? Det er (alt skrevet) i Boken [al-Lawh al-Mahfuz (den fullstendige nedskrevne skjebnes Bok, som er hos Allah). Det første Allah skapte var pennen, og kommanderte den så til å skrive. Den spurte: "Hva skal jeg skrive?". Allah sa: "Skriv ned alt som vil skje (helt) fram til Oppstandelsens Dag"]. Dette er lett for Allah». [Al-Hajj: 70].

Den tredje er: Troen på Hans ufravikelige vilje; det Han vil skjer, og det Han ikke vil skjer ikke, slik Han, Æret er Han, har sagt: «Sannelig! Allah gjør det Han vil». [Al-Hajj: 18]. Og Han, Azza wa Jalla, sa: «Sannelig, Hans Befaling når Han Bestemmer noe er bare at Han sier til det: "Bli til" og det er til». [Yasin: 82]. Og Han, Æret er Han, sa: «Og dere kan ikke ønske det, uten at Allah vil det slik. Sannelig, Allah er Allvitende, Vis [Allah vet godt hvem som fortjener veiledning, gjør veiledelse lett for ham og nedskriver det i hans skjebne, mens den som ikke har gjort seg fortjent til veiledelse, hindrer Han i å oppnå den]». [Al-Insan: 30].

Den fjerde er: At Han, Æret er Han, har skapt alle eksisterende ting; det finnes ingen skaper utenom Ham, og ingen Herre ved siden av Ham, slik Han, Æret er Han, har sagt: «Allah er alle tings Skaper. Han er alle tings Wakil (Ivaretaker, Beskytter)». [Az-Zumar: 62]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Å mennesker! Minnes Allahs gunst over dere. Finnes det noen skaper utenom Allah som gir dere forsyning fra himmelen og jorden? Det finnes ingen guddom verdig tilbedelse unntatt Ham. Hvordan kan dere da bli vendt bort?» [Fatir: 3]. Troen på skjebnen (al-Qadr) omfatter troen på disse fire tingene hos Ahlus-Sunnah wal-Jamaa'ah, i motsetning til de innovatørene (Ahlul-Bida') som har benektet deler av dette.

Troen (imān) består av ord og handling. Den øker ved lydighet og minker ved ulydighet.

Troen på Allah innebærer overbevisningen om at tro (Iman) består av ord og handling; den øker ved lydighet og minsker ved ulydighet. Det er ikke tillatt å erklære noen muslim for vantro (gjøre takfir) på grunn av synder som faller utenom polyteisme (shirk) eller vantro (kufr) – slik som samleie utenfor ekteskap (zina), tyveri, rentehandel, inntak av rusmidler, ulydighet mot foreldre eller andre store synder – så lenge vedkommende ikke anser disse handlingene som tillatte (istihlal). Dette er i samsvar med Allahs ord, Æret være Han: «Allah tilgir ikke at noe likestilles med Ham (i tilbedelse), men Han tilgir den Han vil det som er mindre (alvorlig) enn dette.» [An-Nisa’: 48]. Dette er også på grunn av det som er fastslått i de allment overleverte beretningene (ahadith mutawatira) fra Allahs Sendebud (ﷺ) om at Allah skal hente ut fra Ilden enhver som har tro i hjertet tilsvarende vekten av et lite frø.

Kjærlighet for Allahs skyld og hat for Allahs skyld, samt lojalitet for Allahs skyld og fiendskap for Allahs skyld

Troen på Allah innebærer også: kjærlighet for Allahs skyld og hat for Allahs skyld, samt lojalitet for Allahs skyld og fiendskap for Allahs skyld. Den troende elsker derfor de troende og viser dem lojalitet, mens han nærer misnøye overfor de vantro og tar avstand fra dem. De fremste blant de troende i dette samfunnet (Ummah) er følgesvennene (Sahaabah) til Allahs Sendebud (ﷺ). Så Ahlus-Sunnah wal-Jamaa'ah elsker dem og viser dem lojalitet, og de tror på at de er de beste blant menneskene etter profetene, i samsvar med utsagnet til Profeten (ﷺ): ​«De beste av generasjonene er min generasjon, deretter de som kommer etter dem, og deretter de som kommer etter dem.»[4] Det er enighet om dens autentisitet (rapportert av al-Bukhari og Muslim). Ahlus-Sunnah tror også at den beste blant dem er Abu Bakr as-Siddiq, deretter ‘Umar al-Farooq, deretter ‘Uthman Dhun-Nurayn, og deretter ‘Ali al-Murtada – måtte Allah være fornøyd med dem alle. Etter disse følger de resterende av de ti (som ble lovet paradiset), og deretter de øvrige følgesvennene – måtte Allah være fornøyd med dem alle. De avstår fra å tale om konfliktene som oppstod mellom følgesvennene, og mener at de utøvde sin egen juridiske og teologiske vurdering (mujtahidun); den som hadde rett får dobbel belønning, og den som tok feil får én belønning. De elsker de troende blant Ahl al-Bayt (familien) til Allahs Sendebud (ﷺ) og viser dem lojalitet. De viser også lojalitet overfor hustruene til Allahs Sendebud – de troendes mødre – og ber om Allahs velbehag over dem alle. Samtidig tar de avstand fra metoden til rawāfid (shīʿa), som hater følgesvennene til Allahs Sendebud (ﷺ), baktaler dem og går til ytterlighet i synet på Ahl al-Bayt ved å opphøye dem over den posisjonen Allah (ﷻ) har gitt dem. De tar også avstand fra metoden til nawāṣib, som krenker Ahl al-Bayt gjennom ord eller handling. [4] Rapportert av al-Bukhari i kapittelet om ash-Shahaadaat (2509), Muslim i kapittelet om Fadhaa’il as-Sahaabah (2533), at-Tirmidhi i kapittelet om al-Manaaqib (3859), ibn Maajah i kapittelet om al-Ahkaam (2362) og Ahmad (1/434).

Alt det vi har nevnt kortfattet er en del av den korrekte troslæren som Allah sendte sin Sendebud Muhammad (ﷺ) med. Dette er troslæren til 'den frelste gruppen' (al-Firqah al-Naajiyah), Ahlus-Sunnah wal-Jamaa'ah), som Profeten (ﷺ) omtalte da han sa: «En gruppe fra min ummah skal fortsette å følge sannheten og seire; de vil ikke bli skadet av dem som svikter dem, helt til Allahs, befaling, Æret er Han, kommer».[5] Og Han (ﷺ) sa: «Jødene delte seg i syttien grupper, og de kristne delte seg i syttito grupper. Denne ummah skal dele seg i syttitre grupper; alle skal i Ilden, unntatt én.» Følgesvennene spurte: «Hvem er denne ene gruppen, o Allahs Sendebud?» Han svarte: «De som følger det jeg og mine følgesvenner følger i dag».[6] Dette er den troslæren man er forpliktet til å holde fast ved, stå fast ved og vokte seg mot alt som strider imot den. [5] Rapportert av Muslim i kapittelet om al-Imaarah (1920), at-Tirmidhi i kapittelet om al-Fitan (2229). Abu Dawood i kapittelet om al-Fitan wal-Malaahim (4252), Ibn Maajah i kapittelet om al-Fitan (3952) og Ahmad (5/279). [6] Rapportert av Ibn Maajah i kapittelet om al-Fitan (3992).

Omtale av dem som har veket bort fra denne troslæren og som følger det som står i motsetning til den.

Deres kategorier

Når det gjelder de som har veket av fra denne troslæren og fulgt dens motsetning, så er de mange grupper. Blant dem er de som dyrker avguder, statuer, engler, helgener (awliya), jinner, trær, steiner og andre ting. Disse fulgte ikke sendebudenes kall, men gikk imot dem og viste motstand, slik Quraish og andre arabiske stammer gjorde mot vår profet Muhammad (ﷺ). De pleide å be sine avguder om å oppfylle behov, helbrede syke og gi seier over fiender, og de slaktet og ga løfter (nadhr) til dem. Da Allahs sendebud (ﷺ) forbød dem dette og befalte dem å vie tilbedelsen til Allah alene, ble de forbauset, benektet det og sa: «Har han gjort (alle) guddommene til Ên gud? Dette er sannelig en merkverdig sak!». [Sad: 5]. Profeten (ﷺ) fortsatte å kalle dem til Allah og advare dem mot avgudsdyrkelse (shirk), mens han forklarte dem sannheten i det han kalte dem til, helt til Allah veiledet dem Han ville. Deretter gikk folk inn i Allahs religion i store floker. Slik seiret Allahs religion over alle andre religioner etter et kontinuerlig kall og en langvarig innsats fra Allahs Sendebud (ﷺ), hans følgesvenner og de som fulgte dem på beste vis. Siden endret forholdene seg, og uvitenhet overmannet majoriteten av skapningen. Dette førte til at de fleste vendte tilbake til uvitenhetens religion (jahiliyyah) ved å overdrive i sin ære for profeter og rettskafne, påkalle dem, søke deres hjelp og andre former for avgudsdyrkelse. De forstod ikke betydningen av 'Ingen er verdig tilbedelse unntatt Allah' (La ilaha illa Allah) slik de vantro araberne hadde forstått dens betydning. Allah er den vi søker hjelp hos.

Denne avgudsdyrkelsen (shirk) har fortsatt å spre seg blant folk helt frem til vår tid, som følge av utbredt uvitenhet og den lange tiden som har gått siden profetens tid.

Argumentene til de som kom senere er de samme som argumentene til de som kom tidligere og noen av de vantro troslærene

Og argumentene til disse senere generasjonene er de samme som argumentene til de første, nemlig deres utsagn: 'Disse er våre mellomledd hos Allah', og: 'Vi tilber dem bare for at de skal bringe oss nærmere Allah'. Allah har erklært dette argumentet for ugyldig og klargjort at den som tilber andre enn Ham – uansett hvem det måtte være – har begått avgudsdyrkelse (shirk) og vantro, slik Han, Den Opphøyde, har sagt: «De tilber i tillegg til Allah slikt som hverken kan skade eller gagne dem, og sier: "Disse taler vår sak hos Allah!"». [Yunus: 18]. Allah, Æret er Han, svarte dem med Sine ord: «Si (til dem): "Vil dere fortelle Allah noe Han ikke vet om i himlene og på jorden?" (Høyt) Æret og Opphøyd er Han over alt de tilskriver (Ham) av partnere». [Yunus: 18]. Allah, Æret er Ham, har i dette verset klargjort at tilbedelse av andre enn Ham – enten det er profeter, rettskafne eller andre – er den største formen for polyteisme (shirk akbar), selv om de som utfører det kaller det for noe annet. Den Opphøyde har sagt: «De som tar (seg) andre Auliya (allierte, støttespillere) enn Ham, (sier): "Vi tilber dem bare for at de skal bringe oss nærmere [de ber (de falske guddommene) gå i forbønn for dem til Allah. Allah hater og forbyr slike skikker som flergudsdyrkerne har funnet på] Allah!». [Az-Zumar: 3]. Så svarte Allah, Æret er Han, dem med Sine Ord: «Allah skal sannelig dømme mellom dem i det de er uenige om [på Oppstandelsens Dag]. Allah leder ikke den som er en løgner og fornekter av troen». [Az-Zumar: 3]. Så Han, Æret er Han, har klargjort at deres tilbedelse av andre enn Ham gjennom påkallelse, frykt, håp og lignende, er vantro overfor Ham. Han har også tilbakevist deres påstand om at deres guddommer bringer dem nærmere Ham.

Blant de vantro troslærene som står i motsetning til den korrekte troslæren, og som strider mot det sendebudene kom med, er det ateistene i vår tid tror på. Dette gjelder følgerne av Marx, Lenin og andre forkjempere for ateisme og vantro, enten de kaller det sosialisme, kommunisme, baathisme eller andre navn. Blant fundamentene til disse ateistene er at det ikke finnes noe Gud, og at livet kun er materie. Blant deres fundamenter er fornektelse av oppstandelsen, fornektelse av paradiset og helvetet, og vantro på alle religioner. Enhver som ser i deres bøker og studerer det de står for, vil vite dette med sikkerhet. Det er ingen tvil om at denne troslæren står i motsetning til alle de himmelske religionene, og fører sine følgere til de verste konsekvenser i både denne verden og i det hinsidige.

Også blant troslærene som står i motsetning til sannheten, er det enkelte Batiniyyah og sufier tror på, nemlig at noen av de kaller 'rettskafne' (awliya) deler styringen med Allah og har råderett over verdens anliggender. De kaller dem for al-Aqtab, al-Awtad, al-Aghwath og andre navn som de har oppfunnet for sine guddommer. Dette er blant de mest avskyelige formene for avgudsdyrkelse i herredømmet (shirk i al-rububiyyah), og det er verre enn avgudsdyrkelsen til araberne i uvitenhetens tid (jahiliyyah). De arabiske vantro begikk nemlig ikke avgudsdyrkelse i herredømmet, men begikk avgudsdyrkelse i tilbedelse (shirk i al-ibadah). Deres avgudsdyrkelse fant sted i tider med medgang, men i tider med nød viet de tilbedelsen til Allah alene, slik Allah, Æret er Han, har sagt: «Og når de går om bord i en båt, ber de til Allah, i religiøs oppriktighet overfor Ham. Men når Han bringer dem trygt til land, tilber de også andre (enn Ham)». [Al-'Ankabut: 65]. Når det gjelder herredømmet (ar-rububiyyah), så anerkjente de at dette tilhørte Allah alene, slik Han, Æret er Han, har sagt: «Og spør du dem hvem som skapte dem, (Muhammad ﷺ), svarer de visselig: “Allah”.» [Az-Zukhruf: 87]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Si (til dem, Muhammad ﷺ): “Hvem er det som forsørger dere fra himmelen og jorden [lar regnet gro og grøden gro]? Hvem eier (kontroll over) hørsel og syn? Hvem frambringer det levende fra det døde og det døde fra det levende? Hvem er det som har kontroll over alle ting?" De vil svare: "(Det er) Allah!" Si: "Vil dere da ikke frykte Allah?"». [Yunus: 31]. Og versene om dette er mange.

Tillegg de senere avgudsdyrkerne har lagt til sammenlignet med de tidligere

Når det gjelder de senere avgudsdyrkerne, så har de lagt til ting fra to vinkler: For det første har noen av dem begått avgudsdyrkelse i herredømmet (ar-rububiyyah). For det andre har de praktisert avgudsdyrkelse i både medgang og motgang. Dette er tydelig for enhver som har vært i kontakt med dem og observert deres tilstander, og sett hva de foretar seg ved gravene til al-Husayn, al-Badawi og andre i Egypt; ved graven til al-‘Aydarus i Aden, al-Hadi i Jemen, Ibn ‘Arabi i Syria og Shaykh ‘Abdul-Qadir al-Jaylani i Irak. Dette gjelder også andre kjente graver der folk har utvist ekstremisme og rettet mye av det som rettmessig tilhører Allah (ﷻ) mot disse. Det er få som irettesetter dem eller forklarer dem den sanne monoteismen (Tawhid) som Allah sendte sin Profet ﷺ med, og sendebudene før ham. Sannelig tilhører vi Allah, og til Ham skal vi vende tilbake. Vi ber Ham, Æret er Han, om at Han leder dem tilbake til rette vei, og at Han lar rettlederne bli mange blant dem. Måtte Han gi suksess til muslimenes ledere og lærde i deres kamp mot denne avgudsdyrkelsen (shirk), slik at de kan utrydde det og dens årsaker. Sannelig, Han er Den Hørende, Den Nære.

Også blant de troslærene som går imot den korrekte troslæren når det gjelder Allahs Navn og Egenskaper, er troslærene til folket av innovasjon som Jahmiyyah og Mu’tazilah og dem som fulgte deres vei i å fornekte Allahs egenskaper, i å frata Ham Hans fullkomne egenskaper, og i å beskrive Ham med egenskaper som tilhører det ikke-eksisterende, livløse og umulige. Langt opphøyd er Allah over det de sier. Dette omfatter også dem som fornektet noen egenskaper og bekreftet andre, som ‘Ashaa’irah. For det de bekrefter av egenskaper medfører det samme som de flyktet når det gjelder de egenskapene de fornektet og mistolket bevisene for. Dermed motsa de tekstlige og fornuftige bevis og havnet i en tydelig selvmotsigelse. Når det gjelder Ahlus-Sunnah wal-Jamaa‘ah, så bekrefter de for Allah det Han har bekreftet for Seg selv og det Hans sendebud Muhammad ﷺ har bekreftet for Ham av navn og egenskaper, på en måte som passer Hans fullkommenhet. De frigjør Ham fra likhet til Hans skapelse, uten å falle i fornektelse. De følger også alle bevisene uten å forvrenge og fornekte. Dermed ble de reddet fra å falle i selvmotsigelsen som andre har falt i, som tidligere nevnt. Dette er veien som redder og leder til lykke i dette livet og i det neste. Det er den rette veien som de første i denne Ummah og dens imamer fulgte. De siste av denne Ummah vil ikke bli rettet bortsett fra med det som rettet de første, som er å følge Koranen og unnlat det som går imot den.

Obligasjonen av å tilbe Allah alene og forklaring av årsakene som leder til seier over Allahs fiender

Den viktigste obligasjonen for den som er tilregnelig er å tilbe sin Herre, Herren over himlene og jorden, Herren over den mektige Tronen, som sier i sin Bok: «Sannelig, deres Herre er Allah, som skapte himlene og jorden på seks dager (dager/epoker). Deretter steg Han opp over Tronen. Han lar natten dekke dagen; den følger den raskt. Og solen, månen og stjernene er underlagt Hans befaling. Sannelig, skapelsen og befalingen tilhører Ham. Velsignet er Allah, Herren over alle verdener.» [Al-A'raf: 54]. Han fortalte også i sin Bok at Han skapte jinn og mennesker for å tilbe Ham «Og Jeg [Allah] skapte ikke djinn og mennesker for annet enn å tilbe Meg (Alene).» [Adh-Dhariyat: 56]. Denne tilbedelsen som Allah skapte dem for, er å dedikere alle former for tilbedelse til Ham alene, som bønn, faste, Zakat, Hajj, Rukoo’, Sujood, Tawaaf, slakt, løfter, frykt, håp, bønn om hjelp i nød, bønn om hjelp, bønn om beskyttelse og alle former for bønn. Det omfatter også å adlyde Ham i alle Hans påbud og å holde seg unna det Han har forbudt, slik som det er i Hans bok og Hans troverdige Sendebuds ﷺ Sunnah. Allah har påbudt alle jinn og mennesker denne tilbedelsen som de ble skapt for. Han sendte alle sendebud og åpenbarte bøkene for å forklare denne tilbedelsen, gjøre den tydelig, kalle til den og for å påby oppriktighet til Ham alene i den, slik Han sa: «Mennesker! Tilbe (Allah), deres Herre, som har skapt dere og dem som levde før dere, at dere kan blir gudfryktige». [Al-Baqarah: 21]. Og Han, Azza wa Jalla, sa: «Deres Herre har bestemt at dere kun skal tilbe Ham, og at dere skal være pliktoppfyllende mot deres foreldre». [Al-Isra': 23]. Betydningen i dette verset, er at Han befalte og påla. Og Han, Den Opphøyde sa: «Og de ble ikke formanet til annet enn å tilbe Allah (Alene), og være Ham oppriktig i sin tro, overholde as-Salat (tidebønnen) og betale az-Zakat (velferdsskatten) — dette er riktig religion». [Al-Bayyinah: 5], Versene med denne betydningen er mange i Allahs bok, og Han – ʿAzza wa Jalla – sa: «Og hva enn Sendebudet gir dere, så ta det. Og hva han forbyr dere, avstå fra det. Og frykt Allah. Sannelig, Allah er streng i straff.» [Al-Hashr: 7]. Og Han, Æret er Han, sa: «Dere som tror! Adlyd Allah og adlyd Sendebudet ﷺ og dem blant dere som er betrodd myndighet og ansvar [så fremt dere ikke beordres med urett eller til synd], og dersom dere blir uenige om noe, henvis til Allah [(Hans Ord i) Koranen] og Sendebudet ﷺ [Profetens ﷺ Sunnah], om dere tror på Allah og den Ytterste Dag. Dette er det riktige og mest sømmelige for avgjørelsen (i saken)». [An-Nisa': 59]. Og Han, Azza wa Jalla, sa: «Den som adlyder Sendebudet ﷺ, adlyder Allah» [An-Nisa': 80].

Og Han, Æret er Han, sa: «Sannelig har Vi sendt hvert folk [hver generasjon, mennesker og djinn, hvert samfunn i øst og vest fikk samme beskjed: "Tilbe Allah Alene"] Sendebud (som forkynte): "Tilbe (kun) Allah, og hold dere unna Taghut (avguder, falske guddommer)"». [An-Nahl: 36]. Og Han, Æret er Han, sa: «Vi sendte intet Sendebud før deg, (Muhammad ﷺ) uten at Vi innga ham (å forkynne) at det finnes ingen annen gud verdig tilbedelse utenom Meg, så tilbe Meg (Alene)!». [Al-Anbiya': 25]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Alif — Lam — Ra [disse bokstavene er et av Koranens mirakler, og kun Allah Alene kjenner deres betydning]. (Dette er) en Skrift, hvis vers er perfeksjonerte, deretter tydelig forklart av En [Allah] som er Vis, som Vet Alt; (1) (med budskapet:) "Tilbe ingen utenom Allah!" Sannelig! Jeg, (Muhammad ﷺ), er en advarer og et bud med godt nytt [advarer om helvetesilden til de som trosser Allah, og bærer av gode budskap om Paradiset for dem som adlyder Allah] fra Ham til Dere». [Hud: 1-2].

Disse klare versene og andre lignende vers i Koranen viser at tilbedelse må gjøres oppriktig til Allah alene. Dette er religionens fundament og grunnlag. Dette er også hensikten med skapelsen av jinn og mennesker, utsendelsen av sendebud og åpenbaringen av bøkene. Derfor er det obligatorisk for alle som er tilregnelige å vie oppmerksomhet til dette, å forstå det grundig og å passe seg for det mange av dem som tilskriver seg islam har falt i: å overdrive i synet på profetene og de rettferdige, å bygge over gravene deres, å ta gravene deres som steder for bønn og å bygge kupler over dem, samt å be dem, søke hjelp hos dem, vende seg til dem og be dem om å oppfylle behov, lindre nød, helbrede syke og gi seier over fiender, og lignende handlinger som er blant formene for den store shirk. Det er autentisk berettet fra Allahs sendebud ﷺ det som er i samsvar Allahs bok. I Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim, som ble fortalt av Mu’adh ibn (måtte Allah være fornøyd med ham) at Profeten ﷺ sa til ham: «Vet du hva Allahs rett overfor Hans tjenere er, og hva tjenernes rett overfor Allah er? Jeg svarte: Allah og Hans sendebud vet best. Da sa Profeten ﷺ: Allahs rett overfor Hans tjenere er at de tilber Ham og ikke setter noen partnere ved Hans side. Og tjenernes rett overfor Allah er at Han ikke straffer den som ikke setter noen partnere ved Hans side.» (7) Og i Sahih al-Bukhari som det blir fortalt av Ibn Mas’ood (måtte Allah være fornøyd med ham) at Profeten ﷺ sa: «Den som dør, mens han påkaller en likemann/partner ved Allah, vil gå inn i Helvete.» (8) Og Muslim rapporterte i sin Sahih som det blir fortalt av Jaabir (måtte Allah være fornøyd med ham) at Profeten ﷺ sa: «Den som møter Allah uten å ha satt noen partnere ved Hans side, vil gå inn i Paradiset. Og den som møter Allah, og han har satt partnere ved Hans side, vil gå inn i Helvete.» (9) Hadithene som omhandler dette er mange, og denne saken er blant de viktigste og største. Allah sendte sin Profet Muhammad ﷺ med budskapet om Tawhid og å advare mot Shirk. Profeten ﷺ utførte denne oppgaven som han ble sendt av Allah for på en fullstendig måte, til tross for de alvorlige prøvelsene og motstanden han møtte for Allahs skyld, og han var tålmodig under all motstand. Sammen med ham var hans følgesvenner (må Allah være fornøyd med dem) tålmodige i å spre budskapet. Til slutt fjernet Allah alle avguder og statuer fra den arabiske halvøya. Folk kom til Allahs religion i store mengder. Alle statuer rundt og inne i Ka‘bah ble ødelagt, inkludert al-Laat, al-‘Uzza og Manaat, og alle andre avguder blant arabiske stammer ble knust. Allahs ord steg høyt over alt, og islam ble tydelig etablert i den arabiske halvøya. Deretter rettet muslimene sin innsats mot å spre budskapet og jihad utenfor den arabiske halvøya. Allah ledet gjennom dem de av Hans tjenere som allerede var forutbestemt for lykke, og gjennom dem spredte Allah sannhet og rettferdighet over store deler av verden. På denne måten ble de ledere for veiledning, forkjempere for sannhet, og kallere til rettferdighet og forbedring. De som fulgte dem, nemlig Taabi’in og deres etterfølgere, fulgte deres eksempel med godhet og ble selv ledere for veiledning og forkjempere for sannhet. De spredte Allahs religion, oppfordret folk til å tilbe Allah alene, og kjempet på Hans vei med både liv og eiendom, uten frykt for kritikk fra andre. Allah støttet dem, ga dem seier og gjorde dem overlegen over dem som motsatte seg dem, og fullbyrdet dermed løftet Han ga i Sine ord: «Dere som tror! Om dere hjelper Allah [Allahs Sak], så skal Han hjelpe dere og gi dere stødig fotfeste». [Muhammad: 7]. Og Hans Ord, Azza wa Jalla: «Allah vil hjelpe dem som støtter Hans (Sak) — (og) Allah er Sterk, Allmektig» «De [i følge 'Uthmân ibn 'Affân (en av Profet Muhammads ﷺ nærmeste følgesvenner) og Abû al-'Âliyah henvises det til muslimene som bl forvist fra Mekka og etablerte et islamsk samfunn i Medina], som hvis Vi ga dem myndighet i landet ville innføre as-Salât (tidebønnen) og betaling av Zakât (velferdsskatten), og de påbyr det rette [islamsk monoteisme og religiøse retningslinjer og lovgivning] og forbyr det urette [hedendom, flerguderi og det islam forbyr]. Og hos Allah hviler alle tings endelige utgang». [Al-Hajj: 40-41]. Etter dette forandret folk seg, ble splittet, og de begynte å ta det lett når det gjaldt Jihad. De valgte heller komfort og å følge sine lyster. Onde handlinger begynte å spre seg blant dem, bortsett fra de som Allah beskyttet. Som følge av dette, så lot Allah deres fiender ha makt over dem som gjengjeldelse for det de hadde gjort, for Allah er ikke urettferdig mot Sine tjenere, som Han sa: «Dette fordi Allah aldri vil endre en velsignelse Han har skjenket et folk, før de endrer sin egen tilstand [ved å gjøre onde handlinger]. Og Allah Hører sannelig alt, vet Alt!». [Al-Anfal: 53]. Dermed blir det en plikt for alle muslimer, både regjeringer og folk, å vende seg tilbake til Allah, å gjøre all tilbedelse oppriktig til Ham alene, og å be om tilgivelse for tidligere forsømmelser og synder. De må raskt begynne å utføre de påbudene Allah har pålagt dem, holde seg unna det som er forbudt, og oppmuntre og hjelpe hverandre til å følge dette. (7) Rapportert av al-Bukhari i kapittelet om al-Isti’dhaan (5912), Muslim i kapittelet om al-Imaan (30), at-Tirmidhi i kapittelet om al-Imaan (2643), Ibn Majah i kapittelet om Zuhd (4296) og Ahmad (5/238). (8) Rapportert av al-Bukhari i kapittelet om Tafsir al-Qur’an (4227), Muslim i kapittelet om al-Imaan (92) og Ahmad (1/374). (9) Rapportert av al-Bukhari kapittelet om al-‘Ilm (129), Muslim i kapittelet om al-Imaan (32) og Ahmad (3/157).

Blant de viktigste pliktene er å håndheve de islamske straffene og å la Shari’ah være styrende i alle saker blant folk, å basere seg på den og avvise verdslige lover som strider mot Allahs lov, samt å ikke underkaste seg disse. Det er også obligatorisk for de lærde å undervise folk i deres religion, spre islamsk bevissthet, oppfordre til sannhet og tålmodighet, fremme det gode og forhindre det onde, og å oppmuntre ledere til å gjøre det samme. Det er også obligatorisk å motarbeide ødeleggende ideologier som sosialisme, ba’thisme, overdreven nasjonalisme og andre prinsipper og retninger som strider mot Shari’ah. På denne måten vil Allah rette opp det som var korrupt blant muslimene, bringe tilbake det som hadde gått tapt, gjenopprette deres tidligere ære, og gi dem seier over deres fiender. Dermed vil de kunne få trygghet og innflytelse på jorden, som Allah, den mest sannferdige, har sagt: «Fordi det påhviler Oss å bistå dem som tror [Profeten ﷺ uttalte at: "Ingen muslim forsvarer sin brors ære, uten at han har rett på beskyttelse fra Allah mot Helvetesilden på Oppstandelsens Dag]». [Ar-Rum: 47]. Og Han, Den Opphøyde, sa: «Allah har lovet de av dere som tror og lever rettskaffent (at dere skal) ta over i landet, slik Han lot dem som var før dem ta over (i sin tid), og Han vil gi dem autoritet til å utøve den, deres religion [islam], som Han har valgt for dem [Profet Muhammad ﷺ sa: "Allah viste meg jorden, og jeg så mot øst og vest. (Min) Ummah (nasjons) herredømme vil nå over alt som jeg ble vist". (Sahih Hadith)], og Han skal sannelig bytte ut deres frykt med trygghet. (Han sier:) "Dersom de tilber Meg, og ikke setter noe ved Min side!" De som etter dette forkaster troen, de er Fasiqun (opprørske, ulydige mot Allah)». [An-Nur: 55]. Og Han, Æret er Han, sa: «Vi skal sannelig bistå Våre Sendebud og dem som trodde [på Allahs Enhet og islam] i jordelivet [om Sendebudene blir drept, vil Allah i kommende generasjoner sørge for å hevne dem og at deres sak uansett vinner fram]. Og på den Dag [Oppstandelsens Dag] når vitnene trår fram», [Ghafir: 51]. «I dag vil unnskyldningene til de urettskafne [avgudsdyrkerne] ikke være dem til noen nytte. Forbannelsen er over dem, og det onde.» [Ghafir: 52].

Vi spør Allah om å rettlede muslimenes ledere og allmennhet, gi dem forståelse i religionen, forene dem i gudfryktighet og veilede dem til den rette veien, og la dem seire sannheten og forlate falskhet. Måtte Allah gi dem alle hjelp til å hjelpe hverandre i det som er godt og gudfryktig og råde hverandre til sannheten og tålmodighet med den. Allah er vokteren av dette og kapabel til å gjøre det. Måtte Allah heve statusen til Hans tjener, sendebud og det beste mennesket, vår profet, leder og mester, Muhammad ibn ‘Abdullah, og måtte Han holde ham trygg, samt hans familie, følgesvenner og den som følger hans veiledning. Måtte Allahs fred, nåde og velsignelser være med dere.