Forklaring av ordene i adhan

Forklaring av ordene i adhan

Den faglige komiteen i foreningen for formidling av islamsk innhold på ulike språk.

Adhan er et guddommelig kall som muslimen hører fem ganger om dagen. Det minner ham om Allahs storhet og kaller ham til det gode og til frelse. Det er et øyeblikk av forbindelse mellom mennesket og dets Skaper, hvor han vender seg bort fra verdens støy for å stå i bønn til sin Herre. Adhan regnes ikke bare som en kunngjøring av bønnetiden, men er en invitasjon til indre ro, tro og fornyelse av forbindelsen med Allah. Adhan bærer med seg edle betydninger som begynner med opphøyelsen av Allah og avsluttes med kallet til bønnen, hvor muslimen finner sin ro. Hver gang adhan høres, hvisker den til hjertet at det sanne livet begynner i nærheten av Allah.

Ordene i adhan:

Allāhu Akbar Allāhu Akbar, Allāhu Akbar Allāhu Akbar

"Allāhu Akbar" (Allah er størst)

Majestetsnavnet: "Allah" betyr "Den som fortjener å bli tilbedt", det vil si den tilbedte. Dette er navnet til Herren og Skaperen, Den Opphøyde, og alle de guddommelige navnene er underordnet dette og fungerer som beskrivelser av Ham. Allah er Den Ene, Den Unike, som verken har avlet eller er avlet, og Han er himlenes og jordens Skaper.

Utsagnet «Allahu Akbar» betyr at Allah er større enn alt, og høyere opphøyd enn at noe som ikke sømmer seg Hans majestet og fullkommenhet blir tillagt Ham.

Allahu Akbar … Dette uttrykket minner muslimen om at ingenting i dette livet bør distrahere ham fra hans Skaper, og at mennesket bør leve i samsvar med Allahs vilje og lov, ikke etter egne lyster og begjær. For Allah er større enn alt i denne verden.

Håndverkeren hører «Allahu Akbar» og stanser arbeidet sitt, bonden stopper pløyingen, kjøpmannen stenger butikken sin, og læreren avslutter undervisningen sin. For Allah er større enn alt arbeid og alle gjøremål. Denne pausen og det å vende seg mot tilbedelse er et tegn på at Allah er større i den troendes hjerte enn alle verdens goder. Allah er større enn enhver prøvelse, ulykke og enhver situasjon i livet. Den som virkelig tror på dette, vil se krisene som små, og hjertet hans vil finne ro fordi han er med Allah — tilfreds med Hans bestemmelse og trygg på Hans visdom og plan.

Ashhadu an lā ilāha illā Allāh, ashhadu an lā ilāha illā Allāh.

"Ashhadu an lā ilāha illā Allāh, ashhadu an lā ilāha illā Allāh." (Jeg bevitner at det ikke finnes noen gud verdig tilbedelse utenom Allah.)

Dette er den første bekjennelsen, og dens betydning er å bekrefte at Allah er Skaperen av alt, dets Herre, Eier og Den som styrer alt, og at Han alene er den som skal tilbes utenom alt annet, og at ingen guddom har rett på å bli tilbedt foruten Allah alene, og at Han er én, uten noen partnere, at Han ikke har noen barn, og at ingenting er Hans like; derfor skal tilbedelse ikke rettes mot andre enn Allah, og ingen andre enn Allah skal påkalles.

Dette vitnesbyrdet er det største vitnesbyrdet som finnes, og det er grunnlaget for troen i alle de guddommelige budskapene. Alle profetene – fred være med dem – som Nuh, Ibrahim, Musa, Isa og Muhammad ﷺ kalte sine folk til å erkjenne, akseptere og tro på at det ikke finnes noen guddom verdig tilbedelse uten Allah. Det er ordet som Allah skapte skapningen for, sendte sendebudene for å stadfeste, og åpenbarte bøkene for å forklare. Han gjorde Paradiset til belønningen for den som kommer med dette oppriktig fra sitt hjerte, og gjorde Ilden forbudt for den som dør med full overbevisning om det.

Dette er nøkkelen til troen, porten til frelsen, religionens grunnlag og fundamentet for monoteisme (tawhid).

For dette ordets skyld gjenoppvekkes menneskene fra sine graver, og stilles til regnskap på oppstandelsens dag; den som lever etter det og avslutter sitt liv med det, har oppnådd den store seieren, og den som avviser det og ikke uttaler det, fortjener evig fortapelse i helvete.

Ashhadu anna Muhammadan rasulullah, ashhadu anna Muhammadan rasulullah.

"Ashhadu anna Muhammadan rasulullah" (Jeg bevitner at Muhammad er Allahs sendebud)

Betydningen av dette vitnesbyrdet er at muslimen bevitner at Allah sendte Muhammad ﷺ som den siste av de guddommelige budskapenes sendebud, og som formidler av sin Herres budskap til menneskene. Muslimen må også være overbevist om at det ikke finnes noen vei til å tilbe Allah og oppnå Hans velbehag uten å vitne at Sendebudet ﷺ er Allahs sendebud, følge ham, ta ham som forbilde og tilbe Allah i samsvar med den lovgivningen som Muhammad ﷺ kom med. Enhver tilbedelse som mennesket søker å nærme seg Allah med, men som ikke ble formidlet av Sendebudet ﷺ, er ugyldig og vil ikke gagne personen verken i denne verden eller i det hinsidige. Tvert imot vil han bli holdt til regnskap og straffet for det, fordi han tilba Allah på en annen måte enn det Hans sendebud ﷺ formidlet.

Vitnesbyrdet innebærer også at Sendebudet ﷺ er Allahs tjener og sendebud, sendt av verdens Herre. Det innebærer videre at han ﷺ er den siste av sendebudene, og at det ikke kommer noen profet etter ham. Det innebærer også troen på alle tegnene og åpenbaringene han kom med, hvorav den største er den edle Koranen – det siste guddommelige budskapet, som fortsatt finnes bevart på språket det ble åpenbart på, beskyttet mot tillegg, mangler og forandring. Det innebærer også troen på at denne hellige Koranen er uten sidestykke i sin veltalenhet, sine lover og sin veiledning. Allah utfordret menneskeheten til å komme med bare én surah lik den, men de har vært ute av stand til det gjennom alle tider, og er det fortsatt den dag i dag.

Vitnesbyrdet innebærer også at Sendebudet ﷺ kom for å føre menneskene tilbake til tawhid, slik Ibrahim, Musa og Isa (fred være med dem) gjorde før ham. Han er verdens Herres sendebud, som fulgte den samme veien som alle profetene fulgte i å formidle budskapet fra sin Herre, men det kommer ingen profet etter ham.

"Hayya ‘ala-s-salah, hayya ‘ala-s-salah."

"Hayya ‘ala-s-salah" (Kom til bønn)

Betydningen av setningen: Å dere troende, kom til tilbedelsen av deres Herre, for Han er tilgivende og barmhjertig. Han tar imot omvendelse og tilgir synder.

For en stor ære det er at Allah befaler et menneske, på ethvert sted der det er en gruppe muslimer, å kunngjøre kallet, og kalle dem fem ganger om dagen for å si til dem: Kom og tre frem til tilbedelsen av deres Herre.

Det er et kall og en påminnelse til de troende om at tiden er inne for å tilbe deres Herre, og at de må gi slipp på det som opptar dem av saker i denne verden, og vende seg til tilbedelsen; og at de må forlate det de har i hendene av handel eller jordbruk og vende seg til Allah. Dette er et bevis på oppriktig tro, og at den går foran alle goder i denne verden.

Det er et kall som oppfordrer menneskene til bønn, som er den direkte forbindelsen mellom tjeneren og hans Herre. Det er en tilbedelse som bryter ned klasseskiller og gjør menneskene likeverdige foran sin Herre.

Ḥayya ‘ala l-falāḥ, ḥayya ‘ala l-falāḥ

"Ḥayya ‘ala l-falāḥ" (Kom til frelse)

Al-falah betyr tilfredshet, seier, trygghet og frelse i dette livet og i det hinsidige, samt evig lykke og veiledning til den rette veien.

Blant dens betydninger er å oppnå Allahs velbehag, å oppnå Paradiset og å bli reddet fra Helvetesilden; for den som har tro og ber, har lykkes, og den som lykkes, er reddet og har oppnådd evig opphold i Paradiset.

Muezzinen (bønneutroperen) minner de troende ved hver bønn om å komme til fred og trygghet, ro i hjertet, sjelens renhet og lykke i dette livet og i det hinsidige.

"Allāhu akbar, Allāhu akbar, lā ilāha illallāh" (Allah er størst, Allah er størst, det finnes ingen guddom verdig tilbedelse utenom Allah)

Den avsluttes med takbir og tawhid.

Adhan avsluttes med å gjenta setningen «Allāhu akbar», og bekrefte «La ilaha illallah», og disse to setningene er en bekreftelse på de foregående betydningene, og rundt dem kretser den menneskelige eksistens. Denne sannheten er den sanneste kosmiske og eksistensielle sannhet, enten mennesket fatter den eller ikke, har kunnskap om den eller ikke; sannelig, de store sannhetene tar ikke skade av at noen mennesker er uvitende om dem. Denne sannheten verken endres eller forandres uansett hvor lang tid som går, og uansett hvilke hendelser som inntreffer, og den er at Allah er større enn alt, og at Allah er den sanne Guddommen, og at Han alene er den som fortjener å bli tilbedt, og at tilbedelse av alt annet er ugyldig.

Det er en invitasjon til å opphøye det Allah har opphøyd, og til å bevitne for Allah det Han har bevitnet om Seg selv, og som sendebudene (fred være med dem) har bevitnet for Ham, og som de troende har bevitnet.

Avslutningsvis: Adhan er ikke bare et kall til bønn, men også et kall til falah – frelse, seier og suksess. Det er et budskap som høres fra moskeene fem ganger daglig for å vekke hjertene og minne oss på at Allah er nær, at ekte ro finnes, og at veien til falah (frelse) begynner med bønnen og forbindelsen mellom mennesket og dets Skaper.

Gjenta derfor etter muadhdhinen: «Allahu akbar, Allahu akbar, la ilaha illa Allah». Gjenta vitnesbyrdet om tawhid, og bevitn det Allah har bevitnet om Seg selv, og den sannheten Hans sendebud kom med, så vil du være blant de seirende og blant muslimene som tror på Allahs enhet.

Åpne hjertet ditt for troen og si: «Ashhadu an la ilaha illa Allah, wa ashhadu anna Muhammadan rasul Allah», så vil du tre inn i Allahs barmhjertighet, oppnå lykke i dette livet og frelse i det hinsidige, og bli oppreist på Dommens dag blant de troende.